Analyse av første kapittel i Markens grøde av Knut Hamsun

Markens grøde av Knut Hamsun

Markens grøde av Knut Hamsun er en roman som ble først utgitt i 1917. Romanen er en fiksjon som handler om jordbruks liv, kjærlighet, natur og familieproblemer.

I novellen møter vi Isak og Inger. Ingen av dem blir beskrevet som noen skjønnhet, men mer som arbeidsfolk. Isak blir beskrevet som en stor kar, med store hender og raus stemme. Inger er en eldre kvinne litt oppe i årene. Hun blir også beskrevet som at hun har store hender og knirkete stemme. Her vil forfatteren fremme at det ikke alltid må være perfeksjon og at ikke alt skal være pent og riktig, men at det noen ganger kan være forskjeller og ulikheter. På denne måten setter han den realistiske verden i fokus.

Handlingen skjer rundt 1900- tallet. Isak går bort fra bylivet for å leve enkelt og isolert fra mennesker. Han jobber med å bygge opp sitt eget lille gårdsbruk, og er på jakt etter kvinnehjelp som kan passe dyrene og stelle hjemmet. En dag kommer et kvinnfolk gående til hans lille bruk, og leseren blir for første gang introdusert for Inger. Hun har hørt rykter om at han trenger kvinnfolkhjelp. De drikker kaffe og blir bedre kjent, senere drar hun ikke hjem, men hjelper han heller på gården dagen etter. Tilslutt flytter hun inn hos ham. Isak er ikke lenger så alene, og har nå hjelp på hans lille bruk.

Novellen er bygd opp i kronologisk rekkefølge. Synsvinkelen er autoral og ligger hos forfatteren. Noen frampek kan være når Isak spør gjentatte ganger etter kvinnehjelp. Som f.eks. «Du vet ikke av en kvinnfolkhjelp til meg? – Nei. Men jeg skal ordnet det der jeg varer.» (Hamsun: 1917:9). Leseren får et lite hint om at det snart vil komme en kvinne til lys i hans liv.

I starten av boken blir miljøet skildret som øde og alene. En stor skog som ikke har blitt tråkket på tidligere. «Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket opp den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti for ham.» (Hamsun: 1917:1) Dette kan fortelle litt om hovedpersonen. At han kanskje er en person som liker å ta avstand fra folkemengder eller har blitt trett av bylivet. Dette får Isak til å fremstå som en jordnær person som er glad i naturen og jordbrukslivet. Dette er et godt samsvar mellom stemningen hovedpersonen er i, og miljøet rundt ham. Den urørte og tomme skogen kan også være et symbol på en person som er alene og ensom.

En replikk fra romanen er «- Skal du bo her for godt? – Ja, svarte mannen.»  (Hamsun: 1917:9). Dette viser at Isak er sikker på valgene han tar, og at han har en plan for fremtiden for hans lille bruk, og at han ikke har noen plan om å vende tilbake til bylivet eller folkemengder.

Hamsun peker ofte mot bibelen i romanen, spesielt i starten da han skildrer miljøet i teksten: «Det var ingen sti før ham. Siden fulgte et og annet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem tydeligere …» og «Han bærer en sekk, den første sekk …» (Hamsun: 1917:7). Senere når Ingrid tilfeldig og plutselig kommer til Isak helt uforventet, kan man trekke tråder fra romanen til bibelen, som fortellingen om Adam og Eva. Hamsun varierer også mellom korte og knappe setninger, og lengre og mer innviklede. Han bruker ofte lengre setninger når han skildrer.