Gå til hovedinnhold

Victoria av Knut Hamsun

Victoria    Analyseskjema

Victoria er en historie som går ut på den altfor vanskelige kjærligheten mellom kvinne og mann. Møllersønnen Johannes, og rikmannsdatteren Victoria faller inn i dyp kjærlighet for hverandre, men kan ikke uttrykke denne sterke kjærligheten på grunn av både familieøkonomi, distanse og klasseskille. Hovedaktørene i filmen er rikmannsdatteren Victoria og møllersønnen Johannes, og andre viktige personer er Otto, Camilla Seier, slottsherren og den gamle huslæreren. Handlingene tar sted på slutten av 1800- tallet og befinner seg både ute på landet hvor Johannes sin familie kommer fra, og inne i byen hvor Johannes studerer og skriver diktene sine.

Problemstillingen i romanen er forbudt kjærlighet, dette kommer av klasseskillet mellom Johannes og Victoria. De har også problemer med å få uttrykt sine følelser for hverandre spesielt i tiden hvor Johannes er bortreist i byen på sine studier og det går både år og dag mellom hans møter med Victoria.

Victorias familie kommer i økonomiske vansker. For å redde familiens rykte og velstand må Victoria mot hennes vilje giftes med den rike Otto. Dette skaper den forbudte kjærligheten mellom Victoria og møllersønnen Johannes. Victoria faller i dyp depresjon og verken sover eller spiser noe særlig i en periode. Johannes skriver diktsamlinger og bøker, de fleste handler om kjærlighet og sorg, og er rettet mot hans kjærlighet for Victoria.

Romanen ender med tragedie og ulykke, Otto dør i en jaktulykke som fører til at faren til Victoria tar livet sitt og brenner ned slottet. Victoria kommer deretter til Johannes, men han er allerede forlovet med Camilla Seier. Victoria dør tilslutt av tuberkulose. Hun etterlater seg et brev til Johannes hvor hun oppklarer hennes kjærlighet ovenfor han, og forklarer hvorfor hun har avvist Johannes, og om det påtvingende ekteskapet med Otto.



Handlingssammendrag
Romanen starter med et innblikk i Johannes i ung alder. Han fikk et bud fra slottsherren som spurte om han kunne ro slottsbarna og deres kamerater fra byen over til en plass som het øen. Victoria var en av disse slottsbarna, Johannes falt for henne der og da. Den gangen var hun 10 år gammel, og Johannes var 15, og med seg hadde de Otto, som var en ung mann i konfirmasjonsalderen. Etter hvert fikk Johannes snakket med Victoria på egenhånd, og ble temmelig sjalu da hun snakket om Otto.

Johannes blir borte. Han drar til byen for å studere. Mølleren holder han der hele året, sommer og vinter gjennom hele utdannelsen slik at han slipper å bruke penger på reise. Vi kommer tilbake til Johannes igjen når han er blitt voksen. Han vender tilbake til sitt barndomshjem, og møter deretter Victoria og hennes foreldre på kaia. Men Victoria kjenner han ikke igjen. Hun reagerer heller ikke når Johannes hilser. Han var nå enda mer forelsket enn før.

Etter at Johannes hadde kommet hjem og hilst på sin far gikk han av sted for å kikke på kjente steder. På vei tilbake igjen møtte han Victoria. Hun ønsket han velkommen da hun kjente han igjen. De snakket litt om diktningen hans, og hun sa: «Tenk om du ville skrive et dikt til meg en gang. Nei hva er det jeg sier. Der kan de se hvor lite jeg skjønner meg på det.» Men noe hun ikke visste var at alle diktene Johannes hadde skrevet, var ment til henne eller handlet om henne.

Senere skulle Victorias bror over til øen, og Johannes får igjen i oppgave å ro. På brygga faller en liten pike i vannet, og drukner nesten. En annen mann er rask i vannet der hvor piken hadde falt ut, men fant henne ikke. Johannes hopper i vannet flere meter fra der hvor de andre leter og finner raskt fram til piken. Han var kjent med vannet og viste hvor strømmen gikk. Piken han reddet het Camilla Seier.

Johannes drar atter til byen og det går år og dager før han møter Victoria igjen ved en vei. Victoria sier hun har gått seg bort, så Johannes tilbyr seg å følge henne hjem. På turen snakker de om hans diktning og omtale, og om at Victoria er forlovet. Deretter avslører Johannes hans store forelskelse for Victoria, han forteller at omtrent alle hans dikt er til henne, og at han har og savnet henne så sterkt. Victoria trakk møllersønnen med seg inn og kysset han og sa deretter «jeg elsker dem».

Johannes ble invitert i et forlovelsesselskap på slottet. Camilla, piken som Johannes reddet var også der. Victoria plasserte møllersønnen sammen med Camilla Seier ved middagsbordet. Dette skulle være en overraskelse for Johannes, men hun ombestemmer seg kort tid før middagen, og flytter navnekortet til Johannes på den andre siden av bordet ved en eldre huslærer. Den gamle huslæreren husket Johannes fra hans barneår og det begynte en samtale dem imellom. Victoria på andre siden av bordet ser blek og litt forpint ut. Hun oppfører seg også merkelig og uforskammet under middagen, og unnskylder seg tilslutt for å trekke luft. Otto er bekymret og har en mistanke om at det kan være noe mellom Victoria og Johannes. Han følger derfor Victoria ut, og setter spørsmål ved hennes merkelige oppførsel. Han føler at han ikke får klart nok svar og blir veldig mistenksom og forbannet. Han går deretter inn i slottet igjen og slår Johannes i hodet slik at han faller bak.

Senere oppsøker Camilla Seier møllersønnen ved å komme på besøk. Han viser henne kvernen og følger henne hjem igjen til slottet, på veien blir de enige om å treffes igjen til ettermiddagen. Ettermiddagen kommer og de møtes og går til et kratt. De snakker om gavene som møllersønnen har fått av Camilla. Deriblant et kjede av sølv og en stor medaljong. Tilslutt sier Johannes til Camilla: «Hvis jeg var meget glad i Dem og jeg ventet noen år, jeg bare spør …. Med ett ord, jeg er Dem ikke verdig; men tror De at De engang vil bli min hvis jeg bad Dem til neste år eller om to år?» Hun blir rød i ansiktet, og svarer tilslutt ja.

Dagen etter forteller Camilla at slottet var i forferdelig sorg. De hadde tidligere fått et telegram om at Otto var blitt skutt død på jakt dagen før. Kongen ble knust, hans svigersønn som skulle redde familieøkonomien var ikke lengre der. Han befalte at alle fikk fri.

På bryggen står Johannes for å ønske avskjed til Camilla. Der møter han Victoria. Johannes sier ingenting. Camilla blir sur fordi han ikke nevner noe om Ottos død. Hun kaller han overlegen og sier at Otto var hundre tusen ganger bedre. Hun angrer senere på dette og drar selv hjem til møllersønnen for å be om unnskyldning. Der forteller hun alt om hvordan hun var tvunget til å gifte seg med Otto. Johannes sier ingenting mens hun bretter ut alle hennes tanker og kjærlighet for han. Tilslutt stopper han henne fra å snakke, og forteller at han er forlovet med Camilla.

Dagen etter drar mølleren til slottet for å overbringe slottsherren de hilsener han hadde med. Men slottet var avstengt og tomt og ingen tegn til liv med unntak av et lite lys i slottets kjeller. Gjennom et vindu ser mølleren slottsherren sette fyr på rommet med seg selv inni. Han prøver å knuse vinduet for å komme seg inn og hjelpe men det er til ingen nytte og etter kort tid står hele slottet i fyr og flamme.

En dag møllersønnen og hans forlovede, Camilla Seier er sammen, forteller Camilla at hun elsker en annen mann. Hun er temmelig forvirret og oppgitt. Hun gjør det klart for Johannes at hun også er glad i han, men sier at hun elsker en yngre gutt som heter Richmond, og at han allerede har fulgt henne hjem til Johannes, og at han venter utenfor. Hun ber om tillatelse til å følge ham hjem igjen, og Johannes sier «Jeg har ikke noe å svare til det.» og så gikk de to unge alene og lykkelige sin vei.

En gang treffer møllersønnen på Camilla på gaten. Hun er i vogn sammen med sin mor, far og ung Richmond. Hun forteller at Victoria var blitt meget syk, og at hun nok snart drar opp til henne. På hjemturen møter Johannes på en gammel bekjent, det var den forhenværende huslærer på slottet som Johannes hadde sittet ved siden av under middagen for lenge siden. Han forteller Johannes at Victoria er død. Ut fra sin lomme rekker han et brev. Et brev som Victoria hadde betrodd den gamle huslæreren å levere til Johannes etter hennes død.


I brevet legger Victoria alle kortene på bordet. Hun forteller om alle hennes tanker all hennes smerte og anger. Hun forteller om den uendelige kjærligheten hun har hatt ovenfor Johannes. Hun sier at det er han, og bare han hun har elsket hele livet. Hun vil ikke dø men har likevel akseptert at dette er noe som kommer til å skje. Hun avslutter brevet med «Og takk ennu en gang for hver eneste dag og stund. Jeg kan ikke mere. Deres VICTORIA.»

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Analyse av første kapittel i Markens grøde av Knut Hamsun

Markens grøde av Knut Hamsun Markens grøde av Knut Hamsun er en roman som ble først utgitt i 1917. Romanen er en fiksjon som handler om jordbruks liv, kjærlighet, natur og familieproblemer. I novellen møter vi Isak og Inger. Ingen av dem blir beskrevet som noen skjønnhet, men mer som arbeidsfolk. Isak blir beskrevet som en stor kar, med store hender og raus stemme. Inger er en eldre kvinne litt oppe i årene. Hun blir også beskrevet som at hun har store hender og knirkete stemme. Her vil forfatteren fremme at det ikke alltid må være perfeksjon og at ikke alt skal være pent og riktig, men at det noen ganger kan være forskjeller og ulikheter. På denne måten setter han den realistiske verden i fokus. Handlingen skjer rundt 1900- tallet. Isak går bort fra bylivet for å leve enkelt og isolert fra mennesker. Han jobber med å bygge opp sitt eget lille gårdsbruk, og er på jakt etter kvinnehjelp som kan passe dyrene og stelle hjemmet. En dag kommer et kvinnfolk gående til hans ...

KNUT HAMSUN

Knut Hamsun er en av Norges fremste romanforfattere. Knut var en viktig skikkelse både i 1890- tallets nyromantikk og i mellomkrigstidens mer realistiske romanlitteratur. Hamsun var i 1920 tildelt nobelprisen i litteratur på bakgrunn av markens grøde som ble publisert i 1917. Hans mest kjente verker er blant annet sult (1890), Makens grøde (1917), Mysterier (1892), Pan (1874) og Benoni (1908). Hamsun var en kontroversiell forfatter og var var på tyskernes side gjennom hele 1930- tallet og støttet den tyske okkupasjonen av Norge. Hans politiske engasjement og synspunkter ødela likevel ikke hans rykte som forfatter. Av norske litterære forfattere har han forblitt en av de mest leste. I 1891 holdt han en rekke foredrag hvor han angrep datidens diktere, deriblant Henrik Ibsen som han kritiserte for å bare drive "samfundsreformasjon og typedigtning". Han hadde likevel noen forfattere som han beundret som for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson. Hamsun skrev storslagne dikt både ved...